SAMMENHENG MELLOM KREFT OG KOSTHOLD
Anna Gamlem 
Ifølge Folkehelserapporten 2022 diagnostiseres mer enn 35 500 nordmenn med kreft hvert år. Antall krefttilfeller øker og vil fortsette å øke mot 2040.
De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge, tykktarm, og hud (utenom melanom). De vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, lunge, tykktarm, og hudkreft (utenom melanom).
Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem.
Utenom bruk av tobakk, hormonelle og arvelige forhold, er kostholdet vist å ha sammenheng med risiko for flere kreftformer. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization (WHO) sitt kreftforskningsinstutt, gjennomgår forskning om ulike stoffer og grupperer dette etter hvor sikre de er på om stoffene har sammenheng med kreft.
Noen matvarer gir økt risiko, mens andre reduserer risikoen. Enkelt forklart vil det si at det finnes matvarer vi med fordel kan spise mer av, og matvarer vi med fordel kan spise mindre av.
Det er sterke bevis for at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt ØKER risikoen for tykktarmskreft. Animalsk mat som kjøtt og fisk kan behandles ved røyking, herding, salting eller ved tilsetning av konserveringsmidler. En av årsakene til dette kan være den store mengden hem-jern og fritt jern i rødt kjøtt, som kan indusere celleskade i tarmen og gi økt cellevekst.
Matvarer med glykemisk belastning ser også ut til å gi økt risiko for kreft. Glykemisk belastning sier noe om den totale byrden på blodsukkeret av den mengden mat man spiser.
Det er sterke bevis for at inntak av matvarer konservert ved salting ØKER risikoen for magekreft. Salting er en tradisjonell metode for å konservere rå fisk og kjøtt over store deler av verden, inkludert Norge. Behovet for salt for menneskers helse har blitt estimert til å være mye lavere enn mengden som forbrukes i dag.
Det er sterke bevis for at inntak av alkoholholdige drikker ØKER risikoen forkreft i munn, svelg og strupehode, kreft i spiserøret, brystkreft (før og postmenopause). To eller flere alkoholholdige drikker om dagen (30 gram eller mer) ØKER risikoen for tykktarmskreft. Tre eller flere alkoholholdige drikker om dagen (45 gram eller mer) ØKER risikoen for magekreft og leverkreft.
De nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for forholdet mellom alkoholforbruk og visse kreftformer er ikke fullstendig forstått. Men er det mest sannsynlig at acetaldehyd, den viktigste og mest giftige metabolitten av alkohol, forstyrrer DNA-syntese og reparasjon og dermed kan bidra til en kreftfremkallende kaskade. Høyere etanolforbruk induserer også oksidativt stress og høyforbrukere av alkohol kan også ha kosthold som mangler essensielle næringsstoffer, som folat, noe som gjør målvev mer utsatt for kreftfremkallende effekter av alkohol.
Inntak av sukkerholdige drikker er imidlertid ingen direkte kobling til kreftrisiko. Det er ingen sterke bevis hos mennesker som tyder på at kunstig søtede drikker med minimalt energiinnhold, for eksempel diettbrus, er en årsak til kreft. Men sukkerholdige drikker er en årsak til vektøkning, overvekt og fedme.
Fedme gir økt risiko for en rekke kreftformer. Sterkest bevis er det for at fedme gir økt risiko for kreft i spiserør, skjoldbruskkjertel, beinmarg, hjerne, lever, tykk- og endetarm, bryst (hos postmenopausale kvinner), eggstokker, livmorslimhinne, prostata og nyre (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Forebygging av fedme vil derfor være et viktig tiltak for å forebygge kreft.
Kilder:
Engeset, D., Torheim, L. E., Øverby, N. C. (Red). (2020). Samfunnsernæring (2.utg.). Universitetsforlaget
Folkehelseinstituttet. (2022). Kreft i Norge.
Folkehelseinstituttet. (2021). Kosthold i Norge.
Kreftforeningen. (2022). Kosthold og kreft.
World Cancer Research Fund International. (2022). Cancer risk factors.
Kategorier: : Faglige artikler