Er spelt sunnere enn hvete? Dette sier forskningen.

Spelt har fått et rykte som et «sunnere» alternativ til hvete. Mange velger det fordi de opplever det som mildere for magen, mer næringsrikt eller bedre for blodsukkeret. Men hva er faktisk dokumentert – og hva bygger mest på antakelser?

Forskningen gir et mer nyansert bilde enn mange tror.

Spelt og hvete har ulik genetisk bakgrunn, og det kan gi forskjeller i næringsprofilen. Flere analyser viser at spelt kan inneholde mer protein, fiber og enkelte mineraler enn moderne hvete. Dette gjelder særlig jern, magnesium, sink, kobber og fosfor.

! Forskjellene varierer betydelig mellom sorter, dyrkingsforhold og jordkvalitet. Det finnes spelt-sorter som er mer næringsrike enn hvete – og hvetesorter som er like næringsrike eller rikere.

En nyere studie (Huertas García et al., 2023) viser at genotypen, ikke arten, er den viktigste forklaringen på næringsinnholdet. Det betyr at variasjonen innad i spelt og hvete er større enn forskjellene mellom dem.

B‑vitaminer: ingen dokumentert fordel for spelt

Spelt inneholder B‑vitaminer, men det finnes ingen studier som viser at spelt har høyere nivåer enn hvete. Studier som rapporterer økning i B‑vitaminer gjelder fermentert spelt, ikke spelt sammenlignet med hvete (Duliński & Starzyńska‑Janiszewska, 2020).

Protein: ofte litt høyere, men ikke alltid

Spelt har ofte et noe høyere proteininnhold og en gunstig aminosyreprofil. Likevel gjelder dette ikke alle sorter, og forskjellene er ikke store nok til å gi dokumenterte helsefordeler.

Fiber: litt mer, men moderate forskjeller

Spelt har gjerne litt mer fiber enn hvete, og fiberprofilen er noe annerledes (bl.a. mer arabinoxylaner). Dette kan påvirke metthet og fordøyelse, men forskjellene er små og ikke dokumentert å gi bedre helseutfall.

Fordøyelse og mage: en vanlig påstand, men lite dokumentasjon

Mange opplever spelt som «snillere for magen». Det kan ha flere forklaringer:

Speltgluten er mindre elastisk og mer vannløselig
Speltprodukter bakes ofte med lengre hevetid eller surdeig
Forventningseffekt spiller en rolle

! Spelt er ikke glutenfritt og er ikke tryggere for personer med cøliaki. Det finnes heller ingen kliniske studier som viser at spelt er lettere å fordøye for befolkningen generelt.

Fermentert spelt: lovende, men ikke det samme som spelt i seg selv

Noen laboratoriestudier viser at fermentert spelt kan påvirke tarmfloraen positivt. Dette gjelder fermenteringsprosessen – ikke spelt som råvare. Det finnes ingen studier som viser at ufermentert spelt gir tilsvarende effekt.

Hva forskningen ikke viser

Det finnes ingen dokumentasjon for at spelt:

inneholder mer B‑vitaminer enn hvete
gir bedre helseutfall
er lettere å fordøye for alle
gir lavere blodsukker
generelt er sunnere enn hvete

! Det finnes heller ingen kliniske studier som sammenligner helseutfall av spelt vs. hvete direkte.

Hva forskningen viser

Spelt og hvete har ulik genetisk og ernæringsmessig profil
Spelt kan ha mer av enkelte mineraler
Spelt har en annen glutenstruktur
Spelt inneholder B‑vitaminer, men ikke mer enn hvete
Næringsinnholdet varierer stort mellom sorter
Genotypen er viktigere enn artstilhørighet

Spelt kan være et godt valg – men ikke fordi det er dokumentert sunnere enn hvete. Forskjellene handler først og fremst om genetikk, dyrkingsforhold og hvordan kornet bearbeides. Noen spelt-sorter er mer næringsrike enn hvete, men det motsatte gjelder også.

Velger du spelt fordi du liker smaken, tåler det bedre eller foretrekker bakeegenskapene, er det helt fint. Men forskningen støtter ikke påstanden om at spelt generelt er sunnere enn hvete.

Referanser:

Duliński, R., & Starzyńska-Janiszewska, A. (2020). Content and in vitro bioavailability of selected B vitamins and myo-inositol in spelt wheat (Triticum spelta L.) subjected to solid-state fermentation. Journal of Food and Nutrition Research, 59(1), 1–6.

Escarnot, E., Jacquemin, J.-M., Agneessens, R., & Paquot, M. (2010). Spelt and common wheat: Quality traits and nutritional value of their flours and breads. Food Chemistry, 119(2), 762–768.

Golea, D., et al. (2022). Comparative analysis of mineral content in ancient and modern wheat species. Plants, 11(9), 1204.

Huertas García, A. B., Tabbita, F., Alvarez, J. B., Sillero, J. C., Ibba, M. I., Rakszegi, M., & Guzmán, C. (2023). Genetic Variability for Grain Components Related to Nutritional Quality in Spelt and Common Wheat. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 71(28), 10598–10606.

Kohajdová, Z., & Karovičová, J. (2008). Nutritional and baking quality of spelt wheat. Acta Scientiarum Polonorum Technologia Alimentaria, 7(3), 5–14.

Kostić, M., et al. (2022). Mineral composition of different wheat species grown under identical conditions. Journal of Cereal Science, 103, 103403.

Ruibal-Mendieta, N. L., et al. (2005). Spelt (Triticum aestivum ssp. spelta) as a source of bioactive compounds. Journal of Cereal Science, 41(3), 291–300.

Sinkovič, L., Škrabanja, V., Šegula, B., & Vidrih, R. (2022). Nutritional composition of whole grain spelt and common wheat products. Foods, 11(3), 350.

Żuk-Gołaszewska, K., Tyburski, J., & Gołaszewski, J. (2022). Mineral composition of spelt and common wheat at different grain maturity stages. Agronomy, 12(2), 345.

Kategorier: : Faglige artikler