BÆREKRAFTIG KOSTHOLD

Temaet for årets høstseminar til «Norsk Selskap for Ernæring (NSE) som jeg besøkte i september var "Sunn og klimavennlig mat - er det mulig?".

De siste årene ser vi økende interesse og populasjon av temaet om bærekraftig mat og miljøvennlig matforbruk. Flere og flere norske produsenter presenterer seg på markedet som involverte i det nåværende matsystem. I den artikkelen vil jeg opplyse om hvorfor temaet om bærekraftig forbruk har blitt så populært og hva bærekraftig mat egentlig er.

Ifølge Nordisk ministerråd skal Norden bli verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. Disse tiltak begrunnes ved at klimaendringene utgjør en trussel for verdens matproduksjon og kan true matforsyningen. Måten vi produserer mat på er på sin side en vesentlig bidragsyter til at klimaet endrer seg. Dagens matvare- og jordbrukssystemer har lyktes i å frembringe store volum av mat til det globale matmarkedet, men genererer samtidig negative effekter. Mange steder har man registrert en forringelse av jordkvalitet, vann og økosystemer, høye klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. I Norge kan økte nedbørsmengder og endret nedbørsmønster i vekstsesongen gi redusert kvalitet og lavere avlinger av de fleste vekstene vi produserer på friland.

Jordbruket i Norge utgjør bare omlag 3,3 prosent av landarealet. I dag brukes ca. 1/3 av jordbruksarealet til å produsere vekster som korn, poteter, frukt og grønnsaker, mens 2/3 benyttes til grovforproduksjon. Bare en liten andel av kornproduksjonen går til menneske- mat (ca. 10-30 prosent; andelen varierer mellom år), mens resten går til dyrefôr.

Selvforsyningsgraden av matkorn er lav. Korn er svært påvirket av været i vekstsesongen. Ugunstige værforhold, som ser ut til å forekomme stadig oftere, gjør at korn som var planlagt for matproduksjon kun kan brukes til fôr.

Hva betyr klimavennlig mat? Det er mat som gir lavest mulig klimagassutslipp. Kan vi som forbrukere bidra til å redusere? Svaret: ja, det kan vi godt.

I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner.

Det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg. Først er det imidlertid nødvendig å etablere en forståelse av hva et sunt og miljømessig bærekraftig kosthold faktisk er. Nasjonalt råd for ernæring har i sin strategiske plan hatt som mål å utvikle bærekraftige kostråd for Norge.

Redusert forbruk av rødt kjøtt og mindre matsvinn er blant tiltakene med størst reduksjonspotensial. Disse tiltakene krever endring av vaner hos forbrukerne.

Hvilke endringer er det?

Først og fremst innebærer disse endringer å velge norskproduserte grønnsaker og frukt fremfor importerte varer, samt å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (poteter, belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter er ikke inkludert i «fem om dagen»).

I et internasjonalt perspektiv er dette en hovedbegrunnelse for å redusere kjøttinntaket og øke konsumet av vegetabilier. Likevel er det stor variasjon i miljøbelastningen av planter avhengig av om varen er dyrket på friland eller i drivhus, om det er kort levetid på ferskvaren (som salat og bær), om det er behov for kjøling/ frysing. Generelt vil frilandsgrønnsaker (kålplanter, rotgrønnsaker og poteter) ha lavere belastning enn f.eks. drivhusproduserte grønnsaker.

I grove kornprodukter utnyttes hele kornet. «Grovt» betyr ikke bare sunt og helsemessig, men bærekraftig også. Korn tilhører planteriket (som også frukt, grønnsaker og belgvekster) og genererer derfor betydelig mindre klimagassutslipp og bruker mindre landareal enn animalsk baserte matvarer både per produsert kalori (MJ) og per produsert gram protein. Høsthvete har høyest avlingspotensial av kornartene.

Velg fisk fremfor kjøtt, og begrens mengder bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. En enkel forklaring på hvorfor animalske produkter gjør det generelt dårligere miljømessig enn vegetabilske produkter, er at kjøtt befinner seg på et høyere trofisk nivå enn planter, eller sagt med andre ord; kjøtt er et hakk lengre opp i næringskjeden.

En logisk konsekvens er at en reduksjon i kjøttforbruket gjennom økt inntak av vegetabiler (lavere trofisk nivå) gir en positiv miljøgevinst. Denne gevinsten er imidlertid ikke den samme uavhengig av hvilken type kjøtt en reduserer inntaket av; det er store forskjeller i karbonfotavtrykket mellom ulike dyreslag/dyregrupper. Belgvekster som erter og åkerbønner gir cirka 1/10-del klimagassutslipp av hva kjøtt gir, hvis vi måler per kilo protein produsert (tallene er for produksjon i Norge). Drøvtyggerne kommer altså dårligst ut med hensyn til karbon- fotavtrykket. Rådet om å redusere inntaket av bearbeidet kjøtt (pølser, farseprodukter mm) basert på helsevurderinger, står i strid med bærekraftanbefalingen.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk også gjerne fisk som pålegg. Bærekraftutfordringene er ulike mellom oppdrettsfisk og villfanget fisk. Fisk og sjømat har generelt et lavere karbonfotavtrykk enn kjøtt, men høyere enn vegetabilske matvare.

Velg magre meieriprodukter istedenfor helfete. Det anbefales å begrense bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, og å velge meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker og meieriprodukter merket med Nøkkelhullet.

Både fra helse- og bærekraftsperspektiv er det hensiktsmessig å produsere og konsumere magre meieriprodukter. Hvis vi for eksempel skulle velge å konsumere all produsert melk i form av helmelk, ville vi måtte importere det vi trenger av smør, ost etc. Det betyr i praksis å flytte miljøbelastningene ut av landet. Fra et bærekraftperspektiv er det derfor gunstig at melken har et normalt fettinnhold, da separert fett fra melk åpner for produksjon av flere produkter, og dermed mindre utslipp per produsert enhet. Dette resulterer i at man i mindre grad trenger å basere seg på import av disse produktene.

Et bærekraftig kosthold er et variert kosthold som innebærer både helsemessig og klimavennlig virkning. Grønnsaker, frukt og bær er sunne fordi de inneholder en rekke viktige stoffer, samtidig som de inneholder lite energi i form av karbohydrater eller fett. Grovt korn inneholder både mye næringsstoffer og energi. Fisk, melk og egg gir oss viktige stoffer som det finnes lite i grønnsaker (vitamin B12, jod, vitamin D og omega-3-fettsyrene).

Spiser vi mest vegetabilsk, vil det føre til et mindre karbonfotavtrykk. Som en hovedregel genererer produksjonen av matvarer fra planteriket betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre landareal og vann enn produksjonen av animalske matvarer, både per produsert kalori, og per produsert gram protein. Det vil si at kostholdet kan bli mer bærekraftig om vi spiser mer av plantebaserte matvarer, særlig om de er produsert i Norge.

Kilder:

FAO. (2022). Tackling food loss and waste: A triple win opportunity.

FAO and WHO. (2019). SUSTAINABLE HEALTHY DIETS - GUIDING PRINCIPLES. Rome

Helsedirektoratet. (2017). Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv

Miljødirektoratet. (2022). Klimagassutslipp fra jordbruk.

Nordisk ministerråd. (2022). Klima- og miljøhandlingsplan
for Nordens hus 2022–2024.

SDSN. (2020). Europe Sustainable Development Report.

Kategorier: : Faglige artikler