METTET FETT I MATVARER

Fett beskytter kroppens indre organer, virker varmeisolerende, og er hovedbestanddel i hormoner.

Fett er en viktig energikilde, og har også sentrale oppgaver i oppbygning av celler, som utgangsmateriale for viktige signalmolekyler og som bærer av fettløselige vitaminer og smaks- og aromastoffer.

Vi skiller mellom mettet, enumettet og flerumettet fett.

I mettede fettsyrer er der bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Enkeltbindingene gjør at molekylet får en utrettet struktur. Mettet fett finnes både i animalske og vegetabilske matvarer. De vanligste mettede fettsyrene er: kaprinsyre (10:0), laurinsyre (12:0), myristinsyre (14:0), palmitinsyre (16:0), stearinsyre (18:0) og arakinsyre (20:0).

I animalsk fett utgjøres mesteparten av det mettede fettet av lange, mettede fettsyrer med 12-18 karbonatomer. Kategoriene «smør, margarin og olje», «ost» og «kjøtt, kjøttprodukter» er de største kildene til mettet fett (til sammen 60 prosent). Palme- og kokosolje er vegetabilske alternativer med høyt innhold av mettede fettsyrer. Helsedirektoratet anbefaler å begrense de mettede fettsyrene som laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre (12:0, 14:0 og 16:0).

I dag er det det stor enighet om at utskifting av mettet fett med flerumettet fett er gunstig med hensyn til risiko for koronar hjertesykdom.

Kilder:

Drevon, C.A. & Blomhoff, R. (Red.). (2012). Mat og medisin. (6.utg.). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget

Engeset, D., Torheim, L. E., Øverby, N. C. (Red). (2020). Samfunnsernæring (2.utg.). Universitetsforlaget

Grunnleggende ernæringslære. (3.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Helsedirektoratet. (2016). Kosthåndboken. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2017). Utviklingen i norsk kosthold 2017.

Helsedirektoratet. (2017). Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget.

Hjartåker, A., Pedersen, J. I., Muller, H. & Anderssen, S. A. (2017).

Matportalen. (2019). Matvaregrupper.