MELK OG HELSE: HVA SIER DE NYESTE STUDIENE?
Anna Gamlem 
Har du hørt påstander om at vi «bør kutte ned på animalsk fett om vi vil være friskere»? Og at det er kumelken som er skyld i for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer (HKS) blant nordmenn?
Disse påstandene kommer oftest fra veganere som hevder at mettet fett i kumelk er den viktigste årsaken til risiko for HKS. Hva sier de nyeste forskningsresultatene om det?
En ny svensk studie fulgte 61 000 kvinner og 45 000 menn over en periode på 10 år, hvor de tok hensyn til kostholdet generelt og daglig inntak av kumelk. Forskere fant at risikoen for HKS økte moderat for kvinner som hadde drukket mer enn to glass melk hver dag, mens for menn fant de ikke den samme sammenhengen. Resultatene viste ingen betydning for sykdom om melken er mager eller med naturlig fettinnhold. Men fermentert melk var ikke assosiert med HKS. Forskere forklarer disse resultatene med at fermenterte melkeprodukter inneholder mindre melkesukker og at de probiotiske bakteriene reduserer kroppens betennelsesnivå (Michaëlsson, K. et al.).
En tidligere norsk studie viste sammenheng mellom høyt inntak av kumelk og meieriprodukter og risiko for hjerneslag. Ost var assosiert med redusert risiko, og smør med økt risiko for HKS. Interessant nok ble fet ost i den samme studien knyttet til lavere risiko for hjertesykdom. Forskere i denne studien nevner også at fermentering av melkeprodukter kan være en gunstig faktor som gir lavere risiko. Men ost kunne gi bedre resultat på grunn av høyere kalsium- og proteininnhold (Parys, A. V. et al.).
Tidligere studier har vist at kalsium fra melk og meieriprodukter også kan redusere risikoen for tarmkreft. Dette bekrefter en ny studie fra britiske forskere: «Økning i det daglige inntaket på 300 milligram – tilsvarende et glass melk – var forbundet med 17 prosent redusert risiko for tarmkreft. Mens andre matvarer som frukt, fullkorn og fiber viste bare litt lavere risiko» (Papier, K. et al.).
Til slutt har vi resultater fra en stor undersøkelse av ca. 148 000 mennesker fra 21 ulike land som antyder at mettet fett ikke har noen sammenheng med økt risiko for hjertesykdom. Forskere fra den såkalte PURE-studien konkluderte med at fett (også mettet fett) derimot var knyttet til lavere risiko for HKS, mens høyt inntak av karbohydrater var koblet til høyere risiko for en tidlig død (Dehghan, M. et al.).
Samme konklusjoner har andre forskere fått: Melkeprodukter var koblet til lavere risiko for HKS. For øvrig kom de til at deltakere som spiste minst to porsjoner melkeprodukter daglig, sjeldnere hadde metabolsk syndrom, lavere risiko for høyt blodtrykk og diabetes. Mens de deltakere som spiste kun magre melkeprodukter, hadde ikke disse resultatene (Bhavadharini, B. et al.).
Forhåpentligvis er det på tide å frikjenne mettet fett, særlig når dette fettet kommer fra gode kvalitetskilder.
Kilder:
Bhavadharini B, et al. Association of dairy consumption with metabolic syndrome, hypertension and diabetes in 147 812 individuals from 21 countries. BMJ Open Diabetes Research & Care. 8 mai 2020. Volume 8, Issue 1.
Dehghan M, et al. Association of dairy intake with cardiovascular disease and mortality in 21 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study. November 24, 2018. Volume 392, Issue 10161, P2288-2297.
Michaelsson K, et al. Non-fermented and fermented milk intake in relation to risk of ischemic heart disease and to circulating cardiometabolic proteins in swedish women and men: Two prospective longitudinal cohort studies with 100,775 participants. BMC Medicine. 2024, November. 22: 483.
Parys A, et al. The association between dairy intake and risk of cardiovascular disease and mortality in patients with stable angina pectoris. European Journal of Preventive Cardiology. Volume 30, Issue 3, February 2023, Pages 219–229.
Papier K, et al. Diet-wide analyses for risk of colorectal cancer: prospective study of 12,251 incident cases among 542,778 women in the UK. Nature Communication. 2025. 16, Article number: 375.